a) formålet med arealplanen
b) planområdet og om planarbeidet vil få virkninger utenfor planområdet
c) planlagt bebyggelse, anlegg og andre tiltak
d) utbyggingsvolum og byggehøyder
e) funksjonell og miljømessig kvalitet
f) tiltakets virkning på, og tilpasning til, landskap og omgivelser,
g) forholdet til kommuneplan, eventuelle gjeldende reguleringsplaner og retningslinjer, og pågående planarbeid
h) vesentlige interesser som berøres av planinitiativet
i) hvordan samfunnssikkerhet skal ivaretas, blant annet gjennom å forebygge risiko og sårbarhet
j) hvilke berørte offentlige organer og andre interesserte som skal varsles om planoppstart
k) prosesser for samarbeid og medvirkning fra berørte fagmyndigheter, grunneiere, festere, naboer og andre berørte
l) vurderingen av om planen er omfattet av forskrift om konsekvensutredninger, og hvordan kravene i tilfelle vil kunne bli ivaretatt.
1. hvordan det skal tilrettelegges for samarbeid, medvirkning og samfunnssikkerhet
2. om planen vil omfattes av forskrift om konsekvensutredninger og hvordan det videre opplegget skal være for arbeidet frem til en slik utredning foreligger
3. om det skal utarbeides andre utredninger om bestemte temaer, og om kommunen eller forslagsstilleren skal utarbeide rapportene
4. om det er hensiktsmessig med felles behandling av plan- og byggesak etter plan- og bygningsloven § 12-15
5. hva kommunen skal bidra med underveis i planarbeidet
6. om det er behov for senere dialogmøter mellom forslagsstilleren og kommunen
7. en overordnet fremdriftsplan som skal gjelde for planarbeidet
8. hvem som er kontaktpersoner hos forslagsstiller og i kommunen
9. om det kan være aktuelt å stoppe planinitiativet etter plan- og bygningsloven § 12-8 andre ledd.
10. hvordan de kan bistå i planarbeidet.
11. krav til fremstilling og innhold i plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse, utover kravene i pbl § 12-1 og bestemmelsene i kart- og planforskriften §§ 9 og 10.
12. fagkyndighet
13. om det er aktuelt å bringe forslaget inn for regionalt planforum
Forvaltningsloven; § 17: ”Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.” Plandokumentene skal gi grunnlag for å si om det er trygt nok å bygge, og hvilke virkninger en utbygging vi ha. Det skal ikke være vesentlige moment en ikke har vurdert. Analysene må likevel være tilpasset kompleksiteten og omfanget til saken.
Plan og bygningsloven; «en kan bare bygge, dersom det er tilstrekkelig trygghet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur eller miljøforhold», jf pbl § 28-1. Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det er tilfredsstillende tryggleik mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger, jf TEK 7-1. Til reguleringsplanen skal kommunen se til at det blir laga en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), eller selv lage en, jf pbl § 4-3. En kommune kan gi dispensasjon for å lage reguleringsplan, på vilkår at krav til konsekvensutredning ikke er gjeldende.
Naturskadeloven: kommunen plikter å treffe forhåndsregler mot naturskade i form av hensynssoner (pbl § 11-8 a), ved bare å gi tillatelse til å bygge der det er tilstrekkelig trygghet mot fare eller vesentlig ulempe (pbl § 28-1) og ved nødvendige sikringstiltak. Lova gir heimel for bygge- og deleforbud og sikringstiltak der det er fare for naturskade.
Erstatningskrav: Dersom kommunen opptrer uaktsomt vil det kunne være grunnlag for erstatning. Etter rettspraksis har kommunen en aktivitetsplikt i forbindelse med plansaker. Skulle det oppstå skade som kunne vært unngått gjennom en bedre planprosess, vil kommunen kunne få et økonomisk ansvar. Har kommunen konkret kunnskap om at det eksiterer fare for skade og tap etter pbl § 4-3, skal kommunen vedta bestemmelser som eksempelvis forbud, som er nødvendige. Kommunen kan ikke gi bygge- eller delingstillatelse på vilkår av at tiltakshaveren bygger på eget ansvar. En slik ansvarsfraskriving vil ikke bli tatt hensyn til dersom fare eller skade skulle oppstå.
Norsk standard for risikovurderingar (NS 5814:2021).
I deltakerlisten vises avatarer med navn, kompetanse og rolle for alle deltakere i planprosessen. Avatarene bidrar til en gradert pseudonymisering av persondata, samtidig som anvendt kompetanse vises for alle deler av planforslaget.
I eiendomsbiblioteket struktureres alle eiendommer som antas bli berørt av planen. Lister viser i hvilke vurderinger og situasjonsbeskrivelser som antas berøre den enkelte eiendom. Eiendommene, og de tiltak, og virkninger som assosieres med disse, legges til grunn for blant annet å vurdere hvem som blir berørt av planforslaget.
På denne siden vises eventuelle tiltak som nevnes i vedlegg 1 og 2 i forskrift om konsekvensutredning, samt om enkelte av disse er forbundet med «vesentlige virkninger». I tillegg vises forventet samlet påvirkning på verdier, og forventet samlet risiko, for vurdering iht. forskrift om konsekvensutredning § 10. Dersom behov for konsekvensutredning fremstår aktuelt, opprettes oppgaver om dette på denne siden.
På prosess siden vises saksbehandlingstid, milepæler og foreslåtte bidrag fra kommunen.
På siden for utbyggingsavtale vises alle forslag til bestemmelser løst med utbyggingsavtale.
Prosesser for samarbeid og medvirkning fra berørte fagmyndigheter, grunneiere, festere, naboer og andre berørte beskrives på denne siden.
I Plangrunnlagsbiblioteket struktureres; lover, forskrifter, mål, evalueringskriterier, bestemmelser fra gjeldende område- og detaljreguleringsplaner, kommuneplaner og kommunedelplaner. Lister viser i hvilke vurderinger og situasjonsbeskrivelser som hvert plangrunnlag er lagt til grunn, for enkelt vurdering av om forslaget er i tråd med plangrunnlaget. Dersom et plangrunnlag skulle bli endret som følge av eksempelvis kommuneplan revisjon, vil alle som står som ansvarlig for en vurdering eller en situasjonsbeskrivelse hvor dette plangrunnlaget er lagt til grunn, få varsel om dette.
I Tiltaksbiblioteket struktureres arealformål, bygninger, soner, linjer, punkter og bestemmelser. Lister viser i hvilke vurderinger og situasjonsbeskrivelser som hvert plangrunnlag er lagt til grunn. Dersom et tiltak skulle bli endret, vil alle som står som ansvarlig for en vurdering eller en situasjonsbeskrivelse hvor dette tiltaket er lagt til grunn, få varsel om dette.
I interessebiblioteket struktureres alle som forventes å bli berørt av planforslaget, ut i fra om deres fagfelt/ansvarsområde/interessefelt antas som relevant, eller deres eiendom
I kommentarbiblioteket struktureres alle kommentarer opprettet innen planforslaget. Kun godkjente kommentarer vises utenfor den organisasjonen som opprettet kommentaren. Kommentarer som ikke er godkjent, eller er avvist, vises i liste tilgjengelig for den kommenterende organisasjon for eget arkiv/journal.
På denne siden beskrives oppgaver ment for å redusere usikkerhet, eller der det er behov for konsekvensutredning. Utredninger og rapporter kan spesifiseres behov for utdanningsnivå, behov for uavhengig kontroll, krav til innleggelse av data i databaser, og hvorvidt utredning/rapport skal gjøres juridisk bindende når den foreligger.
På analysesiden vises alle objekter og relasjoner planen består av. Filter for sannsynlighet, konsekvens, sårbarhet, verdi, påvirkning og nettverkssentrisitet kan brukes for å identifisere viktige sider ved planen, konsekvenser av endringer og annet.
På fanen «Situasjonsbeskrivelse» kan det skrives en sammenfattet oppsummering av temaet, og oppnåelse av mål- og evalueringskriterier. Bruk gjerne screeningspørsmål og eventuell taksonomi for å strukturere beskrivelsen, men forsøk å ikke gjenta opplysningene. Beskriv også eventuelle verdiobjekter, eller risikovurderinger som er gjort omkring dette temaet. Situasjonsbeskrivelsen skal bestå av nøytrale og etterprøvbare beskrivelser, uten bruk av faguttrykk eller vanskelig språk. Dersom kart/skisse lastes opp, må også innholdet i dette beskrives tekstlig, imøtekommelse av WCAG-standarden pkt. 1.1.1 om Ikke-tekstlig innhold, for universell utforming av forslaget.
Taksonomi tabeller brukes for å strukturere ofte relevante opplysninger, som lar seg beskrive numerisk. Ved å anvende enhetlig taksonomi innen forslaget, vil førslaget enklere kunne vurderes mot «Mål og evalueringskriterier», vurderes mot andre forslag, og brukes i statistikkformål.
Listen med «Referanser til taksonomitabellen» viser hvilke deler av forslaget som har lagt en opplysning i denne konkrete taksonomien til grunn i en vurdering, beskrivelse eller et tiltak. For å se mer om hva som henger sammen med hva, se «Analyser»
Parametriske bestemmelser opprettes på fagsidene, men lagres i Tiltaksbiblioteket. Ved bruk av parametriske bestemmelser, vil de resulterende bestemmelsene være dynamiske, og oppdateres når forhold bestemmelsen beskriver, endres. Parametriske bestemmelser vil i kombinasjon med SOSI 5.0 standardens XML format også kunne leses maskinelt, slik at automatiske kontroller av myndigheter, og for automatiske prosesser i BIM modeller.
Screeningspørsmål er valgt ut i fra ofte stilte spørsmål (FAQ), som er formulert slik at «Ja» normalt tilsier behov for fagkyndig utredning, beskrivelse i planbeskrivelse eller konsekvensutredning/planprogram. «Nei» tilsier på sin side at temaet ofte ikke er relevant for videre oppfølging. Dersom ikke screeningspørsmål dekker behovene i planen, kan tilleggsinformasjon legges til nederst på siden. Screeningspørsmål kan refereres til i vurderinger, slik a at eksempelvis «ja» på spørsmål om en kjent fare foreligger, kan legges til grunn for å starte en utredning av denne faren, uten å måtte gjenta dette utgangspunktet for vurderingen, i vurderingen manuelt.
Dersom en verdi eller en fare ønskes vurdert nærmere, kan disse beskrives med eget navn, hvilke eiendommer som berøres i vurderingen, hvilket plangrunnlag som er relevant for vurderingen, og eventuelle screeningspørsmål som ligger til grunn for vurderingen. Hver vurdering har et sammendrag hvor det kort beskrives hvordan hva som skal vurderes, og hvorfor de valgte eiendommer, plangrunnlag, og screeningspørsmål er relevante, men det er ikke nødvendig å gjenta disse i sin helhet, siden disse vil vises i sin helhet i PDF utskrift.
Hver vurdering gjøres i inntil fem variasjoner, hvorav første variasjon (0) er dagens situasjon, situasjonen ved anleggsperioden (1), bruksfasen (2), ved endt levetid (3), og i tillegg kan antatt situasjon ved endt levetid (4) beskrives dersom ikke planen vedtas beskrives, for å vise effekten av å vedta, eller å ikke vedta planen, over tid.
Verdi vurderinger beskrives med verdiene «verdi» og «påvirkningsgrad», der risiko beskrives med «sannsynlighet» og «konsekvens». I begge vurderingsformene kan også «sårbarhet» og «usikkerhet» beskrives for alle de 5 fasene.
Det er mulig å referer til ulike tiltak i tiltaksbiblioteket som: arealformål, bygninger, soner, linjer, punkter og bestemmelser, for å argumentere for antatt verdi, påvirkningsgrad, sannsynlighet, konsekvens og sårbarhet for hver fase i situasjonen. Dersom et tiltak som ligger til grunn for en vurdering i ettertid endres, vil varsel om dette gis til den som opprettet vurderingen.
Det er også mulig å referer til ulike oppgaver i oppgavebiblioteket, samt bestemmelser fra tiltaksbiblioteket om krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne (pbl § 12-7 nr. 12), for å argumentere for antatt usikkerhet for hver fase i situasjonen. Dette gjør at usikkerhet kan aksepteres, så lenge det da et beskrevet hvordan disse skal behandles.
Nederst på begge vurderingsformene, kan det foreslås om tiltak innen planen gir vesentlig virkning, om virkning er forventet utenfor planområdet, eller over landegrenser. Denne informasjonen gjenvises i vurdering av behov for konsekvensutredning og planprogram.
Informasjonskapslene (cookies) som vi bruker er nødvendige for at nettstedet skal fungere normalt.
Ved å fortsette og bruke nettstedet samtykker du til bruk av våre informasjonskapsler. Besøk vår cookie policy for mer informasjon.
© Copyright 2026 Mondial
